Tidligere leietaker henter ikke tingene sine
Leieboer har flyttet ut, og løsøre og søppel ligger igjen. Søppel kastes, andre gjenstander flyttes til side og tas vare på, og leieboeren varsles gjentatte ganger om at tingene må hentes, slik loven sier. Men hva regnes egentlig som "urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret" slik loven sier, når kan man gå videre med å fjerne løsøre etter leietaker? 1 dag, 2 dager, "over helga", 2 uker? Litt uklart dette.
Svar:
Utgangspunktet er at leietaker plikter å ta med seg gjenstandene sine når vedkommende tilbakeleverer boligen. Husleieloven § 10-4 har regler om etterlatt løsøre.
Bestemmelsen forutsetter at utleieren har fått lovlig adgang til husrommet. Blir det gjennomført fravikelse ved namsmyndighetenes bistand, er det namsmannen som plikter å oppbevare leierens etterlatte løsøre, jf. tvangsl. § 13-11.
Utleier plikter å ta hånd om etterlatt løsøre for leierens regning. I uttrykket "ta hånd om" ligger at utleieren plikter å gjøre rimelige anstrengelser for å beskytte løsøret mot skade og ødeleggelse. Hvor langt utleiers plikter går, avhenger av en konkret vurdering der en blant annet må legge vekt på løsørets art og verdi. Utleieren kan normalt ikke pålegges noe mer enn å beskytte tingen mot ytre fysiske skader; med mindre løsøret er særdeles verdifullt, kan en neppe pålegge utleieren å legge ut premie for forsikring og lignende
Rent skrot kan utleier kaste med en gang. Her må en gjøre en vurdering - gjenstander en må anta at har affeksjonsverdi som bilder og lignende skal ikke kastes som skrot.
For andre gjenstander har utleier en oppbevaringsplikt. Leier må betale påløpte kostnader til oppbevaring for å få gjenstandene tilbakelevert, med mindre det er tale om særlige ting som har stor betydning eks pass, førerkort og lignende.
Spørsmålet om hvor lenge utleiers oppbevaringsplikt eksisterer må vurderes konkret. Lovens krav er at utleier ikke skal måtte sitte på løsøre "urimelig lenge".
I vurderingen av hva som er urimelig lenge, er det særlig grunn til å legge vekt på om utleieren har sendt leieren en skriftlig oppfordring om å hente løsøret. Forholder leieren seg passiv etter å ha mottatt en slik oppfordring, må utleieren som utgangspunkt og hovedregel ha adgang til å selge løsøret.
Det vil også ha betydning hvilken type løsøre det er tale om og hvem som er utleier. Er løsøret så vidt plasskrevende at oppbevaringen medfører klare ulemper for utleieren, kan det være grunn til å stille mindre krav enn når oppbevaringen ikke medfører nevneverdige ulemper.
Er utleieren næringsdrivende, kan det være grunn til å stille strengere krav enn til en uprofesjonell. En profesjonell utleier vil måtte regne med at det fra tid til annen blir behov for å ta hånd om leiernes løsøreting på grunn av mislighold av ryddeplikten (...), og vil som oftest ha en viss kompetanse i slike spørsmål.
Det ryddigste i en situasjon hvor leietaker ikke har tatt med seg alle gjenstandene er å gi leietaker en skriftlig frist på å hente gjenstandene, hvor det presiseres at gjenstandene vil bli solgt/kastet dersom de ikke hentes innen fristen. Hvor lang fristen bør være må vurderes konkret, men det må generelt hensyntas postgang og at leier skal ha realistiske muligheter til å hente gjenstandene.