Sønn vil ikke ha samvær med far
Har en sønn som blir 4 til sommeren. Flyttet fra far for et år siden og vi har hatt 50/50, men nå i det siste har han begynt å ikke ville til pappaen sin. Han blir helt knust når jeg nevner at han skal dit, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har også en datter fra før som ikke er hans, og han sier selv at han savner henne. Jeg angrer på 50/50 fordeling nå når jeg ser hvordan han blir når han blir levert. Men pappaen vil ha 50/50. Så er det noe jeg kan gjøre med dette?
Svar:
Det som er målet for en barneavtale er å praktisere den ordningen som er best for barnet. Selv om man i utgangspunktet kan ha ment at en 50/50 ordning fremstod som en god avtale, må man fortløpende vurdere hvorvidt dette fortsatt er tilfellet. Barns ønsker og behov vil kunne endre seg over tid.
Det kan naturligvis være flere årsaker til at sønnen din uttrykker misnøye med å skulle dra til far. Noen ganger handler det ikke nødvendigvis om at barnet ikke har det bra hos den andre av forelderen, men at det kjenner på at den andre av foreldrene blir ensom når det byttes bosted. Jeg vet naturligvis ikke hva som kan være årsaken, men det er greit også å ha med seg dette aspektet.
Jeg vil anbefale at du bestiller en time hos familievernkontoret slik at dere kan få bistand til å revurdere den avtalen som tidligere er inngått. Kanskje kan man enes om å prøve ut andre løsninger for å se om dette bidrar til at barnet er mer tilfreds med ordningen.
Dersom partene opplever situasjonen helt ulikt og det ikke er noen vilje for endringer må man evt. vurdere å bringe spørsmålet inn for retten. Retten vil da oppnevne en sakkyndig som kan bidra ytterligere i prosessen. Dersom heller ikke dette fører til en omforent løsning vil spørsmålet evt. avgjøres av retten. Retten vil da søke å finne frem til den løsningen som antas å være best for barnet.
Uansett vil en barneavtale kun stå seg dersom denne er til det beste for barnet. Av den grunn vil man ikke kunne påberope at en barneavtale har gyldighet under hele barnets oppvekst.