Kjønnsbalanse i ansettelsesprosesser
Jeg lurer på om arbeidsgivers ønske om kjønnsbalanse trumfer kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser? Det gjelder konkret ansettelser av turnusleger til helseforetakene. Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige kandidater er rundt 7:3. Jeg har opplevd flere eksempler på at helseforetak velger menn til fordel for kvinnelige kandidater med mer relevant arbeidserfaring (ellers samme formelle bakgrunn). Videre om krav om «personlig egnethet» gir rom for å favorisere kjønn eller lokal tilhørighet?
Svar:
I utgangspunktet er det alltid en fri vurdering av egnethet ved ansettelser, for arbeidsgiver. I statlige etater og i ansettelsesforhold med tariffavtaler, kan det være likestillingsbestemmelser som arbeidsgiver plikter å innrette seg etter. Mer vekt ligger imidlertid på ansiennitetsforhold i statlige foretak. Det kan fort være grunnlag for å klage på forbigåelse ved offentlige ansettelser. Kjønnsbalansen kan imidlertid komme inn som en avveiende faktor som det pliktes å hensynta ved offentlige ansettelser. Du bør henvende deg til din organisasjon/tillitsvalgte for å få vurdert ditt individuelle tilfelle.