Bidragsyter ønsker mer samvær med sine barn
Bidragsyter ønsker mer samvær med sine barn (tenåringer), men "barna" som ungdommer flest har sitt miljø hos bidragsmottaker (5 mils avstand), og samværet minsker fra måned til måned. Bidragsmottaker legger heller ikke opp til økt samvær, ei heller innenfor minimumskravet, da vedkommende hevder bidragsyter heller skal betale mer, da barna er mer der. Skal en slik passiv form for samværsabotasje belønnes med økt bidrag, når bidragsyter ønsker samvær? Kan en jurist sette opp en gyldig avtale?
Svar:
Bidrag har sammenheng med to forhold, den respektive forelders inntekt og samværenes omfang.
Dersom det foreligger en skriftlig avtale som regulerer ordningen vil NAV som et store utgangspunkt legge denne til grunn ved fastsettelse av bidrag. Unntaket vil kunne være der en av partene kan dokumentere at den faktiske ordningen er noe annet en hva den skriftlige avtalen tilsier.
Under henvisning til barnas alder (den eldste er myndig og omfattes formelt sett ikke av en samværsavtale) vil det langt på vei bli slik at de bestemmer hvor mye de vil være hos den respektive forelder og slik at både en avtale og bidragene bør gjenspeile denne ordningen.
Hva gjelder gyldigheten av avtalen har det ingen betydning om denne er satt opp av en jurist eller av partene. Ved uenighet kan det være hensiktsmessig å bestille time ved familievernkontoret for på denne måten få bistand til å sette opp en hensiktsmessig avtale.