Veirett

Har regulert fire tomter, men får ikke veirett. Fra gammelt av var dette en traktorvei som alle hadde bruksrett på som hadde eiendommer i område. Etterkvart fra 1940/50 tallet ble det bygd langs vegen. To eiger har gnr/bnr på begge sider av vegen og meiner dei er grunneiere av vegen sjøl om dei ikke bygde den. Dei presiserer at vegen er privat og grunneigarane og det private veglaget som har stått bak opparbeiding, vedlikehold i alle år. Vil selvsagt betale oss inn i vegen.

Vi kjøpte en hustomt for et par år siden. Denne ble skilt ut fra en annen tomt. Inn til disse tomtene går det en privat vei som selger opparbeidet for 40 år siden. Ene enden av denne veien krysser over en annen grunneiers tomt. Selger har hatt veirett over den tomten i 40 år. Veiretten ble inngått muntlig da selger og den andre grunneieren er i familie. Nå nekter grunneier at vi i det nye huset kan bruke veien. Selger mener at veiretten også gjelder utskilt tomt. Kan grunneier nekte oss bruk?

Vi har en person som har en båtplass slik at han må ned vår vei og gjennom vårt tun, samt en parkeringsplass som er angitt et annet sted. I mange år har han kjørt hele veien ned til båtplassen og parkert der. Vi er nye eiere og ønsker at han skal bruke den angitte parkeringsplassen som er tinglyst. Kan vi nekte han å kjøre hele veien ned? Det står kun om båtplass og parkering i heftelsen, ikke noe om veirett. Og er ikke tinglyste avtaler med forrige eier gyldig?

Vi kjøpte en liten hytte (40 kvm) + tomt (750 kvm) for 4 år siden. Eiendommen ligger mellom to store eiendommer der det kun er adgang til vår hytte fra den ene eiendommen. Frem til nå har vi benyttet privat vei opp til 50 meter fra hytten, parkert bil (mot avgift til grunneier på 3000,- i året) og gått over grunneiers mark. Vi har fra gammelt av veirett til hytten (fra 1952). Nå skal grunneier lage ny vei - har vi da anledning til å videreføre egen privat vei med parkering til vår hytte?

Vi har nettopp kjøpt en eiendom med tinglyst vegrett over en annen eiendom. Den eksisterende veien er i så dårlig forfatning at den må bygges opp fra grunnen av skal den bli kjørbar igjen (har ikke blitt brukt på 15 år). Eieren av eiendommen opplyser at den veien som var der var så smal at den ikke var farbar med ‘’dagens brede biler’’ samtidig nekter han oss å bygge opp igjen veien til dagens standard slik at utrykningskjøretøy, brøyting og renovasjon etc får bredde nok. Kan han lovlig nekte det?

Jeg er skogeier med veirett fram til min skog. Skogen blir ikke drevet aktivt, og jeg bruker derfor ikke veien. Et nyoppstartet veilag sier at om jeg ikke blir medlem i veilaget, og betaler innskudd og årlig avgift for veien, må jeg fraskrive meg veirett for motorisert ferdsel på denne veien. Kan de med loven i hånd kreve noe slikt?

I følge Statens Kartverk er min eiendom 1070 m2. Naboen har innkjørsel og en liten parkeringsplass over min eiendom. Jeg har gått ut ifra at dette er min eiendom og ønsker å benytte parkeringsplassen. I grunnboksutskriften fant jeg ett målebrev fra 1980 for en parsell på 24 m2 som samsvarer med innkjørsel/parkering hvor det står at den skal sammenføyes med naboeiendommen. Dette er ikke oppdatert hos kartverket. Er målebrevet bevis for at handelen ble gjennomført, eller eier jeg fremdeles parsellen?

Er det noen bestemt definisjon av adkomstvei til bolig? Vi er i dialog med utbygger for å få avklart hva som skal asfalteres og ikke. I kontrakten vår står det "adkomstvei og parkeringsplasser asfalteres".

Er i en byggesaksprosess. Bor på en privat vei. Kan naboer som er medeiere av vei påvirke byggesøknadens behandling? Kan naboer nekte bruk av veien til tung byggetrafikk og evt trafikk fra nye naboer?

Vår privatvei, fra fylkesveien inn til to naboeiendommer går gjennom vårt gårdstun (småbruk). Veirett for nabo er ikke tinglyst. Vi vil ikke ha gjennomkjøring på gårdstunet, og vil tilby naboene noe av vår tomt gratis slik at de kan opparbeide ny vei. Ca 200 og betales av naboen selv. Så lenge vi tilbyr dette, kan vi kreve at de opparbeider ny vei? Deres bruk over tunet er stor ulempe for oss og mye slitasje på vei og tun. Hva sier loven?

Vår eiendom har en tinglyst veirett over naboeiendommen. I servituttet står det «xx eiendom skal ha rett til vei over xx eiendom». Frem til nå har dette vært problemfritt. Vi har vedlikeholdt veien og benyttet den innerste delen, i grensen mellom eiendommene, til å parkere en bil. Dette har skjedd slik at det ikke er til hinder for naboene, og de har ikke selv mulighet til å bruke arealet uten å blokkere for oss. Nye eiere ønsker nå å politianmelde oss for ulovlig parkering, er dette lov?

Naboen bruker i dag en del av vår tomt til innkjørsel/vei til sin tomt. Dette ønsker vi fortsatt å tillatte. Bakgrunnen til mitt innlegg er at vi ønsker å utvide vår parkeringsplass mot denne "veien"/innkjøringen ved å ta litt ekstra plass fra vår tomt uten å hindre hans ankomst.

- Er det noen regler på hvor stor/bred "veien hans" må være?
- Hvor tett opp mot veien, eller tomten hans, kan lage parkeringsplass (legge grus)?
- Evt. hvis vi ønsker å bygge en carport mot innkjørselen?

For 23 år siden gav kommunen en potensiell kjøper/utbygger X av nabotomten A veirett til å kjøre over vår eiendom for tilkomst til trafikkert gate. Denne rett er tinglyst til navngitt firma X som aldri ble eier/utbygger av denne tomt A, men bygde her hvor vi bor ( nabotomten B). Nå er nabotomten A solgt til annen utbygger som vil hevde bruk av denne veiretten. Kan tomteselger og/eller ny eier kreve dette selv om ingen av de er nevnt på det tinglyste skjøtet ?

Jeg skal bygge hus. Må koble meg til offentlig avløp på naboeiendom, rett over veien, ute på et jorde, og trenger samtykke fra grunneier der tilkoblingspunktet ligger. Trenger samtykke til avkjørsel fra min eiendom, også fra samme grunneier. Men hun svarer ikke og er umulig å spore. Prøvd alt. Andre naboer sier ingen har fått kontakt med henne noen gang. Kommunen forlanger underskrift fra henne. Kan dette hindre meg i byggingen eller er det mulig å fortsette uten samtykke fra grunneier?

For ca 40 år siden bygde far og 2 av hans brødre veg over naboeiendom som de har fått skriftlig lov til. Men i det tinglyste skrivet som ble laget ble det i siste liten av nabo påført at veg retten kun skal gjelde for far/hans brødre m/ kone og barn. Dvs at det står ikke på våres gr og bnr. Vi er nå 5 etterkommere (barn) som bruker vegen. Har vi hevd på veg rett med tanke fremtiden? Kan vi evt selge våres eiendommer med varig veg rett?

Jeg kjøpte en fritidseiendom i 2015. Tidligere eiere laget parkeringsplass på naboeiendommen og fra parkeringsplassen må man gå 120 meter på naboeiendommen før vi er på vår eiendom. Det ble i 1978 tinglyst at eiendommen jeg kjøpte i 2015 har adkomstrett over naboeiendommen. Det er ikke vei eller tydelige stier fra parkering på naboeiendommen ned til vår eiendom, og det er ikke laget vedlegg til adkomstretten som viser hvor eller hvordan vi skal ankomme. Vi ønsker å anlegge vei til eiendommen.

Nabobonden har en vei over min eiendom frem til offentlig vei. I dag ville jeg hogge litt ved langs denne veien på min egen eiendom. Naboen bestrider ikke at jeg kan hogge, men mener det er hans vei og at jeg ikke kan benytte den til å hente veden. Det er snakk om å kjøre 50 meter på vei med traktor - på min egen eiendom. Kan han nekte meg å kjøre på en vei som ligger på min eiendom?

Vegloven §54 sier "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av veien, å halde veien i forsvarlig og brukande stand." Hvordan praktiseres loven i dag? Vi bor 10 m inn i en 180 m lang privat vei. Ytterst i veien er kun få gamle eiendommer, mens innerst et nytt byggefelt med mange boliger. Foreslåtte vedtekter sier lik fordeling av utgifter til vei. Er det rett?

Vi kjøpe i fjor et hytte ganske høy oppe i veien. Vi er med i veilaget og betaler vår del til dem. Nå har det seg slikt at de siste 50 meterne ha veien går over en privat tomt, men vi har tinglyst rett på denne veien og også grunneier er ved i veilaget. Veilaget vil ikke brøyte de siste 50 meterne selv om veien er tinglyst og vi har egen adresse i denne lange veien. Kan ikke vi forlange at det blir brøytet frem til hytta vår mot at vi betaler for disse ekstra meterne .

Sliter med en nabo. Bor i et hus som egentlig ut fra reguleringsplan ikke har tilgang til kommunal vei uten å kjøre på naboens private vei. Om vinteren blir denne delen ikke måket og hvis den blir så blir snøen kastet på tomten vår. Ut fra det jeg vet så gjelder §2 her i naboloven. I tillegg så kaster naboen søppel (brukt kattesand) på grensen av vår og deres tomt. Lukten er forferdelig. Prøvde snilt å spørre om det, uten hell. Hva kan jeg gjør i de to tilfellene?