Samværsavtale

Er man pliktet til å betale bidrag til mor når man har to barn sammen, men har de 50/50? Mor har jobb, men tjener noe mindre. Bor ikke sammen lenger. Har nå ny samboer og venter nytt barn her. Og ettersom eksen både er elendig på oppfølging og generelt foreldrerollen, er det irriterende å måtte betale bidrag. Om ho da ikke mener ho har nok penger til å ha barna, kan de heller være mer hos meg.

Mor og far har 50/50 foreldreansvar. De er skilt og har inngått en skriftlig samværsavtale. Far har fulgt samværsavtalen, men nå har mor nektet far å ha samvær med sønnen sin på en SMS 9. mai. Han har ikke fått beskjed om dette fra noen. Det er snart 4 mnd siden far har sett sønnen sin. Far har sendt melding til mor om hvordan sønnen har det og om far kan se han. Mor svarer ikke. Advokaten hans mener far må vente med å se sønnen.

Spørsmål: Hva skal han gjøre? Han er 100 % egnet til å ha sønnen. Mor vil ha rettssak.

Jeg har et barn og min mann har 2 barn, sammen venter vi ett barn. Hans eks har ny samboer med god inntekt, hun har lav inntekt pga ikke jobb, de venter felles barn. Min mann har privat avtale med sin eks om barnebidrag og samvær. Vi har ved flere anledninger hatt barna 50 % eller mer. Og i tillegg har vi alle reiseutgifter alene, blir fort 120 mil i mnd. Har dette noen betydning for bidraget? Skal han betale bidrag de mnd det er ferie eller han har de 50 % eller mer?

Mor har vært eneforsørger fra fødselen: Ikke gift eller samboer med far. Far har betalt et avtalt barnebidrag hele tiden. Det siste året har han brukt litt av sin samværsrett. Far vil nå ha delt omsorg. Barnet er nå 9 år. Dette vil ikke mor. Vet at barn over 7 år skal høres. Barnet har et hjem og har sagt at hun vil aldri flytte hjemmefra. Hvor sterkt står mor til å fortsette å være eneforsørger?

To gutter 16 år og 11 år. Konflikt oppstod for et år siden. Mor har holdt barna tilbake fra samvær med far. Far har frem til for et år siden hatt barna nesten halv tid. Han ønsker fortsatt ha barna. Gått til mekling for å få de tilbake.

Mor sier 16-åring nekter. Usikker på 11-åring. Men hun vil nå kreve mer bidrag. Må da bidragspliktige betale mer bidrag når det er mor som står i veien for samvær med barna, da i alle fall 11-åring?

Jeg står i en konflikt med min eks om samvær med vårt felles barn. Jeg har en brokete økonomi, men ligger over grensen for fri rettshjelp. Jeg vurderer nå å ta ut stevning med krav om samvær. Denne stevningen må jeg skrive selv. Kan jeg i tillegg søke retten om fri sakførsel selv, og kontakte advokat om retten innvilger det, eller må en slik søknad komme fra advokat? Jeg ønsker altså å gjøre jobben selv inntil retten eventuelt innvilger fri rettshjelp. Er dette mulig?

Jeg og barnefar er skilt. Delt foreldreansvar. Vårt samliv ble avsluttet fordi far prioriterer fest og alkohol over familien. Første året etter separasjon hadde jeg full omsorg for sønnen vår til han ble 2 år. Året etter var vi formelt skilt, og det er nå 40 % far og 60 % mor. I denne 40 % bruker far barnevakt i helgene slik at han kan feste. Kommunikasjon er dårlig og far stiller ikke opp på foreldremøter i barbnehagen. Hva er mulighetene min til å få fullt foreldreansvar og omsorg 70/30?

Jeg og min samboer holder på å gå fra hverandre. Jeg jobber i Nordsjøen med turnus 2 uker på jobb og 4 uker hjemme. Kan barnemor kreve at jeg slutter i min nåværende jobb?

Bidragsyter ønsker mer samvær med sine barn (tenåringer), men "barna" som ungdommer flest har sitt miljø hos bidragsmottaker (5 mils avstand), og samværet minsker fra måned til måned. Bidragsmottaker legger heller ikke opp til økt samvær, ei heller innenfor minimumskravet, da vedkommende hevder bidragsyter heller skal betale mer, da barna er mer der. Skal en slik passiv form for samværsabotasje belønnes med økt bidrag, når bidragsyter ønsker samvær? Kan en jurist sette opp en gyldig avtale?

Bodde sammen med mor og barn inntil vi ble skilt i 2016. Barnet var da 1 år. Barnet har 100 % trivsel og både mor og far er gode omsorgspersoner. Har delt foreldreansvar.

Eg ønsker 50/50 samvær, men møter motstand fra mor. Barnets bosted er hos mor pga barnets alder ved bruddet. Far har samvær 3 helger i mnd, fre-søn, pluss 1 overnatting pr uke. Mor godtar heller ikkje at far har samvær meir enn 3 dager sammenhengende i ferien, då hun meiner gutten er for ung til dette. Far ønsker advokat sin mening angående dette.

Har et barn på 16 mnd. Faren er fra innenfor EU. Var ikke registrert som samboere ved fødselen, men var kjærester. Han skrev under papirer på sykehuset som far, men jeg fikk brev med 100 % omsorg for barnet med fødselsattesten. Etter vi slo opp i fjor flyttet han tilbake til hjemlandet. Vi har bare hatt en obligatorisk samtale på familievernkontoret, men utarbeidet ingen fast avtale om samvær. Kan han bare komme å hente barnet i barnehagen uten min tillatelse? Barnehagen mener han kan det.

Kan barnefaren nekte meg å flytte? Jeg har 100 % omsorg, men det er delt foreldreansvar. Barnet er 5 år og han har ADHD. Han er veldig knytter til meg, for barnefaren har ikke vært der for han. Han har hatt veldig positive endringer i holdningen og adferden sin etter han har fått et sterkt bånd med min nye kjæreste. Vi skal flytte inn til han. Det er en og en halv time fra barnefar.

Har ett barn på 16 år som ikke har hatt det avtalte samværet med far annenhver helg på mange år. Vi har fastsatt barnebidrag imellom NAV. Jeg har fått det samme i bidrag bestandig, men vet at far har hatt en stor økning i lønn. Er dette noe jeg bør informere NAV om, eller går det automatisk? Og har det mye å si at h*n ikke har samvær med far i det hele tatt?

I mars 2018 var jeg og barnefar på rettsforberedende møte om en omsorgssak og ble der "enig" om en samværsavtale som gir meg (mor) to netter mer i mnd enn barnefar. Jeg ønsker å flytte tilbake til min barndomskommune som ligger rett utenfor kommunen barnefar bor i. Dette blir ca 35/40 minutter for ham å kjøre. Barnefar kommer uten tvil til å stevne meg når han får vite dette, men jeg lurer på om det faktisk er reelt at han kan vinne igjennom? Barnet er 4 år og vil måtte bytte barnehage.

Jeg og min samboer har valgt å gå fra hverandre og vi har en sønn på 3 år. Vi har bodd sammen, men jeg velger nå å flytte et stykke unna. Saken er at vi har vært på mekling og er fullstendig uenige om hvem av oss vår sønn skal ha fast bosted hos. Inntil nå har vi hatt en privat avtale på at vi har vår sønn 1 uke hver, men dette blir nå vanskelig når jeg flytter. Hva kan jeg gjøre?

Barnefar og jeg har delt omsorg, 50-50 deling. Han vil flytte til en annen kant av landet uten å ta med seg barna. Dvs at jeg får hovedansvar. Men jeg vil fortsette 50-50 ordningen, kan jeg nekte han å flytte da?

Samværsavtalen sier fast bosted hos mor. Fars samvær = hver torsdag-fredag + fredag-mandag annenhver helg. I praksis har far samvær kun fredag-søndag annenhver helg + noen få torsdager. Far har fått kjæreste og flyttet sammen med henne etter tre måneder. De flytter ut av fylket/kommunen. Mor ønsker nå oppdatere samværet til slik det har blitt praktisert fremfor at samværet nå i praksis øker. Far nekter. Pga skolevei ønsker mor samvær fre-søn fremover. Hvordan kan mor få gjennomslag for dette?

Kan mor kreve at far skal ha mer omsorg for barnet? Jeg har han annenhver helg nå og bor 3,5 mil unna i en annen kommune.

Har to jenter med hver sin far, de har samvær annenhver helg, og reisestrekning her er 2 t 30 min, inkludert ferje (ca halvveis på strekningen). Grunnet vanskelige omstendigheter er det ikke et alternativ å ha overlevering på ferja, altså begge fedre henter hver sin jente samtidig. Har foreslått for dem at vi kjører helt frem hver vår gang, jeg leverer og de henter. Av ulike grunner vil de ikke dette. Ifølge lov, er det deres ansvar å hente og levere? Kan jeg kreve at de henter?

Jeg og samboer/far til min sønn på 1 år har gått fra hverandre. Jeg bodde hos foreldrene mine helt til han var ca 10 mnd, så flytta vi i lag. Jeg var alltid alene med han og er en del alene med han nå. Jeg må skaffe alt fra barnevakt til den maten han trenger og alt som har med barnehagen å gjøre. Så nå vil han ha barnet 50/50, men det føler jeg blir ikke helt riktig for lille gutten. Han viser aldri interesse til far og griner alltid når han skal være alene med han. Så hva kan jeg gjøre?