Naboer

Eieren av nabotomten og hans byggmester har tatt seg til rette på min hytte tomt og sprengt bort en fjellknaus og grunnfjellet og laget stort hull på min parkeringsplass. To grensemerker, som var lett synlige, har også blitt fjernet! Dette uten mitt vitende og tillatelse, og også uten kommunens sprengningstillatelse. Hvordan står jeg i forhold til loven? Har jeg noen rettigheter som kompensasjon?

Har fått nabovarsel fra nabo i 3. etg. I beskrivelsen står det: Fasadeendring syd på grunn av brannprosjektering og rømning. Det som de nå har gjort er satt inn vindu på tak fasade nord og brannstige fasade vest. Blir ikke nabovarsel feil da, når det er blitt gjort mer en hva som er beskrevet i nabovarsel?

Spørsmålet gjelder en veirett. Tinglysningen sier veirett kun gjelder kjøper, hans barn og barnebarn. Sulle tomten selges til andre utenfor familien vil veirett falle bort og nye eiere vil kun ha rett til gangvei. Er dette gyldig i forhold gjeldene lov om adkomst til eiendom? Så lenge nåværende familie kan bruke veiretten og kjøre til eiendommen vil det jo si at det ikke er til ulempe for grunneier hvor veien går og det er ikke avsatt areal til eventuell parkering for en ny eier.

Vi er 2 naboer som har tinglyst bruksrett og adkomstrett til felles gårdsplass. Tinglyst 1951, og siden den tid har det alltid vært parkert på gårdsplassen. Familien vår har parkert der i 52 år, naboen i 18 år. Nå sier grunneier, som selv ikke bruker gårdsplassen, at vi kun kan parkere i garasjene våre som er på gårdsplassen. I og med at eier først nå har påpekt feilparkering, noe vi tidligere ikke var klar over, kan vi kreve hevd på parkering utenfor garasjen?

Veirett på privat vei på vinteren. Vi har kjøpt en hytte et stykke inn i skogen og har adkomst dit på en privat vei med veirett. Om vinteren ønsker jeg forutsigbar adkomst til hytta, det er ca 3km som er ubrøytet, og jeg ønsker å søke kommunen om bruk av snøscooter på ubrøytet vei (som etter hva jeg forstår gjelder som utmark). Mitt spørsmål er om jeg også må søke grunneier til veien, som vi har veirett fra, eller er dette inkludert i veiretten og det holder å søke kommunen?

Har en selveiet hytte med tinglyst rett på nabotomten til å anlegge nødvendig sti for å komme til min eiendom. Stien er etablert og i bruk over flere tiår og i enighet med eksisterende eier (godt synlig sti). Nå har sønnen overtatt hytten og bestrider denne stien. Vi har tilbudt å flytte stien noe, men han bestrider vår rett. Jeg har nå bedt han enten å akseptere dette eller bringe saken inn for rettslig prøving. Han mener at det er jeg som må gjøre det siden han eier eiendommen ?

En hytteeier har ved kjøp av eiendommen også fått kjøpe deler av veien i tilknytning til eiendommen av grunneier. Samme hytteeier krever nå å kunne sperre denne veien for gjennomfart til andre hytter som ligger nedenfor. Det går en vei parallelt med nevnte vei som de kan bruke (kun tre eiendommer på rekke skiller de), men denne tilhører en annen grunneier. Ved å sperre nevnte vei vil belastningen på den andre veien øke betraktelig. Er det mulig å kreve hevd eller på annen måte stoppe dette?

Canal Digital/Telenor bygger ut fiber i mitt nabolag. Og i den forbindelse har det blitt lagt kabel i jord over min eiendom, og fram til min nabo. Det har ikke blitt beskjed til meg om dette, selv om naboen min påpekte ovenfor utbygger at det burde gjøres. Til mitt hus har de lagt det i luftstrekk. Kan utbygger ta seg til rette på denne måten? Er det noe regelverk for graving på annen manns eiendom?

For ett og halvt år siden hadde jeg en bursdagsfest i lokalet. Gjennom kvelden ble toalettet ødelagt. Da eierne kom sa de at det går fint. Og plutselig idag fikk jeg melding om at jeg må betale for toalettet. Jeg har underskrevet kontrakt med dem at vi skal dekke skader, men det var nesten 2 år siden. Er det ennå gyldig og må jeg betale?

De klassiske nabokonfliktene om trær handler om høyden på trærne, og om de kan kreves hugget fordi de skygger for sol eller utsikt. Grannelovas generelle bestemmelser om hva som er akseptabelt i et naboforhold, gjelder også når det oppstår strid om trær på nabotomter. I tillegg sier grannelovas §3 noe om trær spesielt. Som et utgangspunkt er […]

Forholdet mellom naboer reguleres av grannelova (naboloven). Spørsmål om gjerder reguleres av en egen lov, lov om grannegjerde. Advokater får ofte spørsmål om hvordan grannelova skal forstås, hva man må finne seg i fra naboen sin og når man for eksempel kan kreve at trær hugges eller gjerder flyttes. Fordi loven ikke gir detaljerte regler, […]

Når du kjøper en andel i et borettslag eller sameie, aksepterer du samtidig de husordensreglene som gjelder for borettslaget eller sameiet. Husordensreglene forvaltes av styret i borettslaget eller sameiet. Utkastelse krever vesentlig mislighold Både burettslagslova og eierseksjonsloven har bestemmelser som gir styret i et borettslag eller sameie muligheter for å fjerne en beboer som det […]

En del nabokonflikter havner i retten hvert år, og en del løses i minnelighet. Mange konflikter blir også liggende uløste, blant annet fordi de ikke er store nok til å forsvare utgiftene til en rettssak. For å unngå at uløste konflikter forsurer et naboforhold, kan mekling være en god løsning. Husk også at mekling i […]

Evas utgangspunkt var at stranden var en del av hennes hage, og hun mente at hun hadde rett til å sette opp både gjerde og skilt for å beskytte sitt privatliv. Hun satte opp gjerdet og skiltet uten å spørre kommunen på forhånd. Fri ferdsel i utmark Da kommunen krevde gjerdet og skiltet fjernet, og […]

Uten å spørre eller varsle Hans og Anne beskar Erik 11 trær og kuttet et tre ved roten. Hans begrunnelse var at solen forsvant fra eiendommen hans klokken 16.00 om ettermiddagen, og at dette var en urimelig og unødig skade på hans eiendom. Erik hevdet dessuten at trærne ikke var nødvendige for å skjerme Hans […]