Lønn og andre ytelser

Obligatorisk tjenestepensjonsbetaling. Min far skal gå av med pensjon, og har funnet ut at bedriften kun har betalt 2 % av lønnen det året den obligatoriske tjenestepensjonen ble innført. De har altså ikkje økt innbetalingene i samsvar med lønnsøkene per år. De har "låst" summen til det som var lønnen hans for over 10 år siden. Er dette lovlig, og kva kan eg gjer med dette?

Er ansatt i en bedrift hvor jeg de siste 3 årene har jobbet ca 50 stilling. Tjent i snitt 200 000 kr i året. Arbeidsgiver har ikke satt av pensjon til meg, og etter 1 år med forsøk på å få dem til å gjøre det har de enda ikke kommet seg til å gjøre det. Hva er anbefalingen deres videre?

Jag startade i en butik i 2014, var 24 år med god erfarenhet och fullfört vidergående. Vi går efter tariff med lönnstrinn. Jag upptäckte att jag startade mitt jobb på trinn 1 och fått löneökning från det. Jag själv syns att starta på trinn 1 är fel med all den ansiennitet jag har. Bara vidergående kompetanse skall gi trinn 3. Min chef säger att jag har ju skrivit kontrakt och det då är mitt fel. Jag säger att tariff inte är ett förhandlings avtal och de är proffesjonella parter. Vad är rätt?

Har 2 spørsmål ang rettigheter i oppsigelsestiden:

1. I vår bedrift har vi/har alltid hatt betalt 14 dagers fødselspermisjon. Kan sjefen nekte meg betalt siden jeg har sagt opp?

2. Vi har oppnådd gode resultater og vi har blitt lovet bonus. Kan sjefen nekte meg å få utbetalt min del siden jeg har vært delaktig i arbeidet?

Konkursbegjær: Ansatte ble permittert i juli da bedriften var vurdert konkurs. Etter innkallelse i juli, ble det nevnt at lønn for juni-mnd måtte utsette til september da bedriften ikke hadde penger og vi ønsker å redde den. Lønn ble betalt som avtalt i september. En ansatt har oppfordret til konkursbegjær i sept. Krav: -lønn (betalt) -feriepenger 2019 (skal ikke denne betales i 2020?) -lønn i oppsigelsetid (ikke oppsagt eller bedt om oppsigelse) -renter -varsel gebyr Hva må arbeidsgiver gjøre?

Jeg har jobbet som fast vikar i barnehage, og var vikar for ei som var ute i permisjon. Nå har hun kommet tilbake, og jeg har fått jobbe som tilkallingsvikar. Men siden det blir utbetalt lønn for mnd før, har jeg kommet på etterskudd, siden jeg har kun jobbet 2 dager på å registrere timene jeg jobber. Nå har jeg plutselig ikke råd til å betale husleie, regninger etc har kun fått utbetalt 500 kr for de to dagene. Har kontaktet NAV-kontoret. Men der har jeg ikke krav på noe siden jeg er i jobb.

Min tidligere arbeidsgiver holder tilbake alle reiseregninger og kjøregodtgodtgjørelse. Mitt krav er på over 130 000 over en periode 18 måneder (des 2016 - mai 2018). Med noen måneds mellomrom la jeg fram mine utgifter, men de ble ikke utbetalt. Årsaken ble sagt at kjøregodtgjørelsen var ikke i henhold til avtale. Nå har jeg akseptert at 63 % av kjøregodtgjørelsen blir slettet, men nå begynner de å plukke og endre på reiseregningene mine også. Hva kan jeg gjøre? Dette er penger jeg har lagt ut.

Jobber etter tariff med KS-avtalen, men ser på lønnsslippen at jeg går ned et lønnshakk når jeg tar ekstravakter, er dette vanlig praksis?

For at jeg ikke skulle slutte i jobben min i fjor ble jeg tilbudt høyere lønn. Denne kontrakten gjaldt kun for et år. Når jeg sa at jeg hadde mulighet for å jobbe videre i firmaet etter endt år fikk jeg beskjed om at jeg da måtte jeg ned i lønn (34 kr ned i timen). Siden forrige lønnsøkning var på 1 års kontrakt har jeg vel ikke så mye jeg skulle sagt? Privat sektor uten tariff. Hva er lovene og regler rundt dette?

Jeg har vært delvis sykemeldt grunnet senebetennelse, og pga dette har jeg nå blitt flyttet til en annen avdeling. Begrunnelsen er blant annet at de er avhengig av at alle på den tidligere avdelingen er på jobb 100 %. Jeg var i lønnsmøte og får vite at jeg går ned i fastlønn (har både fastlønn og provisjon) når jeg starter i den nye avdelingen. Er det lov å sette meg ned i lønn når de velger å flytte meg til en annen avdeling?

Startet i ny jobb i 2016 med 133,- i lønn. Den økte i 2017 til 156,- pga ansiennitet. I 2019 endret loven seg, og hele bedriften fikk endret kontrakt (tariff). Jeg gikk opp til 161,- (Men dette er startlønn til alle nå). De fjernet altså min ansiennitet. Er dette greit?

Jeg sluttet i jobben min pga helsemessige årsaker. Jeg hadde ca 40 timer i pluss på tidskonto som de nå ikke betaler ut. Og begrunner dette med: "Det har kommet meg frå høre via noen at du etterlyser flextimer fra din timekonto. Men no vart det ingen sluttavtale signert, men derimot ein oppsgelse frå deg der du sa frå deg både lønsplikt og arbeidsplikt etter 30. september.Derav også flextimer som du kunne i prinsippet brukt (avspasert) under arbeidsplikt" Stemmer det at de slipper å betale?

Jeg jobber som prosjektassistent. På avtalen står det: "Arbeidstaker er klar over at han skal utføre arbeid av ledende karakter. Arbeidstaker skal, uten ekstra kompensasjon for arbeid ut over ordinær arbeidstid, arbeide så mye som er nødvendig for å fylle kravene til stillingen på en tilfredsstillende måte. Lønn pr. time: 220. Lønnen er fast, dvs. at nødvendig bruk av tid for å få utført arbeid til rett tid er inkludert".

Jeg jobber utover ordinær arbeid og og får ikke kompensajon. Er det lov?

Søsteren min jobber i en 50 % stilling på restaurant, 18,75 timer i uka. Sjefen hennes har satt hun opp på en ekstra 7,5 timers vakt annenhver uke. Dvs. at hun jobber 90 timer på 4 uker, i stede for 74, som kontrakten tilsier. Har hun krav på overtidsbetaling på de 7,5*2 timene som hun må jobbe ekstra?

Jeg startet nytt jobb i februar -19, har nå sagt opp og har min siste dag nå i slutten på september -19. Det er første året i Norge for meg, men har jobbet utenlands i flere år tidligere. Er det riktig at jeg ikke har rett til feriepenger, har arbeidsgiver krav på å fortelle meg det eller er det jeg som må finne ut av det?

Har hatt feil i utbetaling av lønn i mange år. Jeg har gjort min arbeidsgiver oppmerksom på feilen, men vi blir ikke enig i hvor langt tilbake jeg kan kreve. Trenger en lovparagraf.

5 month contract with a temporary agency and I'm hotel waitress. My contract says: Salary: 161,87 NOK/h+10,2 % vacation (includes evening and weekend compensation). The contract of the waiters who work directly for the hotel says: “Company with a tariff agreement-Riksavtalen.The hotel is following the tarif of NHO Reseliv” We have same working experience and working same time. The ones hired directly by the hotel are paid extra for weekends and evenings and 12 % holiday. Shouldn't I be paid the same?

Jeg har jobbet i et firma som avisbud fra 2007. Har jeg rett til lønn i oppsigelsesperioden når jeg har attest fra legen at jeg er frisk, men kan ikke lenger jobbe som avisbud pga ulykke på arbeidsplassen og problemer med foten? Arbeidsgiver har ikke andre stillinger for meg enn avisbud, og han sier at jeg likevel må jobbe pga manglende sykemelding fra legen. Legen sier at jeg er frisk og kan jobbe, men ikke som avisbud. Jeg har vært sykmeldt tilsammen i ett år og har mistet rett til sykepenger.

Jeg har en sesongbasert arbeidskontrakt som er basert på sommerperiode. 100 %, noen uker har jeg jobbet MYE mindre grunnet lite jobb. Det står i min kontrakt at de gjennomsnittsberegner det, så det jeg ikke har jobbet får jeg betalt for rettere sagt. Noen dager har jeg brukt egenmelding og fått det igjen som syketimer, og på slutten av forholdet (ca 2 måneder) var jeg sykemeldt. Har jeg fortsatt krav på mine "til overs" timer fra denne gjennomsnittsberegningen de månedene jeg var frisk?

Jeg jobber i 4/4-rotasjon i utlandet. Arbeidsgiver reduserer kostgodtgjørelsen med 25 % etter 28 dager og refererer til Statens reiseregulativ. Er dette riktig, da jeg ikke har 28 dager sammenhengende opphold på samme oppdragssted i og med at jeg kun har noen dager i land før jeg reiser offshore, som jo må regnes som nytt oppdragssted. Redusert sats blir opprettholdt ved påfølgende reise, er det riktig å regne friperioden som avspasering eller skal det løpe nye 28 dager med full godtgjørelse?