Erstatning for tapt barndom

Jeg vil prøve og saksøke skole(r) og kommune(r) jeg har gått på skoler i grunnet jeg har fått 20-30 hjernerystelser på skoler og blitt banket i over 45 minutter en gang på skolen uten at lærer(e) gjorde noe for og stoppe det før jeg alt var bevisstløs. Om jeg husker rett så har jeg "Jobbskade" på NAV, sliter med hodepiner, depresjon, angst rundt store folkemengder, PTSD, også videre.

Jeg ble mobbet igjennom hele ungdomskolen, og fikk ikke bra nok hjelp ifra skolen. Karakterene mine dalte nedover fra år til år. Jeg sitter nå som 24 åring med traumer og mye angst i ettertid. Får ikke tatt mer utdanning pga angst, og til og med det å ta buss, er vanskelig. Er dette grunnlag for å søke om tapt barndom? Er det en vanskelig prosess?

Min far sluttet å kontakte min søster og meg da vi var 13 og 14 år. Siden da har han fått nye barn. Min søster og jeg har siden da slitt med psykisk sykdom og et vanskelig liv generelt. Jeg lurer på om det finnes en mulighet for at han kan gjøre min søster og jeg arveløse? Har altså 2 søsken vi ikke kjenner og får ikke lov til å kontakte. Hvordan fungerer dette. Er erstatningskrav mulig på denne type ting?

Jeg vokste opp alene med en psykisk syk, aktivt suicidal og rusavhengig mor og en alkoholisert stefar. Barnevernet var inne i bildet og visste om situasjonen, men gjorde ingen inngrep enda jeg viste tydelige tegn på å være traumatisert. Da jeg fylte 18 år, fikk jeg ikke mer oppfølging, enda jeg bønnfalt om hjelp. Mor ble sykere med et hjelpebehov døgnet rundt. Det endte fatalt. I dag noen år senere er jeg diagnostisert med PTSD, mulig C-PTSD, og sliter med å fungere. Har jeg rett på erstatning?

Jeg er født i 1994. Jeg hadde en barndom preget av at mine foreldre var heroinmisbrukere. Far var ekstremt voldelig mot mor i barndommen, og det var min oppgave å redde henne. På skolen ble jeg tilsidesatt og fikk ikke undervisning i matte fra 5. klasse gjennom ungdomsskolen. Foreldrene mine døde 11 måneder mellom hverandre da jeg var 15, først mor og deretter far av heroinoverdose. Jeg vet det var utallige ignorerte bekymringsmeldinger på meg i oppveksten. Kan jeg få erstatning for dette?

Ble utsatt for alvorlig omsorgsvikt fra 2 år til 5. klasse. Da jeg var 2 og et halvt kom den første bekymringsmeldingen, men det kom flere. Når jeg leser mine barnevernspapirer så er det veldig lite papirer på meg. Jeg har fått en diagnose som heter reaktiv tilknytningsforstyrrelse pga omsorgssvikt også at jeg sliter mye med finmotorikken . Jeg hadde ikke lært meg hygiene, så jeg ble mobbet pga det. Kan man få erstatning for det?

Har i oppvekst blitt seksuelt misbrukt av slektning, forsømt av foreldre, mobbet, hatt migrene fra 3.k lasse og mobbet og ikke tatt hensyn. Tatt ut i timene. Mobbet av lærere. Ikke fullført videregående, og voksenlivet er knust i lag med karriere. Jeg er ødelagt som menneske i dag. Jeg anmeldte en lærer for seksuelt misbruk av elever ved den lokale skolen i 2001. Han fikk fengsel og mange jenter fikk oppreisning og erstatning. Jeg ble forhatt, mobbet og trakassert og fryst ut av bygda.

Jeg har vært utsatt for omsorgsvikt, vold og utfrysning i alle år fra jeg var lita jente og det foregår fortsatt. Stort selvhat, tillitsproblemer. Svært lang behandling fra jeg var i tenårene til dags dato. Har jeg noen rett til erstatning? Ingen skyld eller anger. Jeg har mye dokumentasjon på skade påført psykisk.

Jeg har levd med en stefar i mange år. Som har truet med vold. Skriking. Ikke vanlig heve stemmen. Han har ødelagt eiendeler som laptopper, Xbox og kontroller. Snakke stygt som å kalle meg ting og andre trakasserende ord opp igjennom. Jeg har nå i senere tid utviklet PTSD og angst, og lav selvtillit etter nesten 8 år med dette. Er dette noe jeg kan gå videre med ? Har psykolog som mener det.

Jeg har fått avslag fra NPE og Pasientskadenemnda. Har fått høre at det er for tidlig å gå til statens sivilrettsforvaltning fordi det er under 3 år siden jeg fikk vite at den diagnosen jeg fikk som liten var feil. Så hvordan går jeg frem og krever erstatning fra BUP og evnt andre kommunale instanser? Jeg har også vokst opp i et alkoholisert og voldelige hjem og psykisk mishandling, men ingen grep inn. Dette sliter jeg med idag og nye diagnoser. Jeg er 31 år og trygda.

Vi er tre søsken som i en alder av 14, 18 og 21 år hadde mistet begge foreldrene vår i sykdom. Dette er tilbake til 1988 og 1990. Det offentlige kom ikke på banen og fulgte oss opp på noen måte. Vi bodde alene i familiehuset, og vi to eldste oppdro han yngste. Han sliter i etterkant mye, og jeg tror det kommer fra den tiden. Jeg lurer på om dette er foreldet, eller om man kan ta det mot kommunen og eventuelt få erstatning for sviktende omsorg fra det offentlige.

Jeg ble tvangsmedisinert av BUP, etter press mot mine foreldre av barnevernet om å tvinge meg til å ta dem (Ellers ville de ta meg for å tvangsmedisinere). De var i hovedsak for å kontrollere vokale tics, for at skolen skulle ha det roligere. Medisinene gjorde meg til en levende zombie, 24/7 sengeliggende amøbe. Som resultat, mistet jeg mye skolegang som jeg aldri klarte å hente inn igjen, og er nå ung ufør blant annet pga. denne påkjenningen. Har jeg sjanse i erstatningskrav, og mot hvem?

Vi er en stadig voksende gruppe som vurderer gruppesøksmål mot hjemkommunen for tapt barndom i forbindelse med mobbing i skolen. Hva er fremgangsmåten for et slikt søksmål og hva må man som regel regne av tid? Er det større sjanse å vinne frem som gruppe eller enkeltindivider?

Min datter som er idag 26 år og er rusmisbruker samt har psykiske problemer "falt gjennom stolene". Det ble tidlig i barndommen påvist store generelle lærevansker og ved 18 årsalderen ADHD. Det ble stor svikt i hjelpen både fra skolen og barneverntjenesten og idag har hun store utfordringer. Hjelpen idag fungerer heller ikke. Jeg ønsker på hennes vegne å reise en sak mot kommunen da jeg ser at de sviktet på alle punkter. Jeg mener hun kan være berettiget til en erstatning. Hvordan går jeg fram?

Kan jeg søke erstatning? Litt kort fortalt har jeg vært i et fosterhjem jeg ble seksuelt misbrukt, ble en kasteball mellom forskjellige barnevernshjem og moren min. Moren min var veldig voldelig og sterk rusmisbruker. Hun kunne straffe meg ved å blant annet barbere av meg håret mitt. På første ungdomshjem som 12-åring ble jeg utsatt for mye rus, og endte opp som sprøytenarkoman som 15-åring. Jeg er i dag over 30 år og har fått livet på stell. Hvordan gå frem?

Jeg er en 22 år gammel jente som har vurdert å søke om erstatning/gå rettens vei, fordi jeg fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemming på ungdomsskolen. Da jeg gikk i behandling på BUP (16-19 år), sa de at diagnosen ikke stemte. Jeg har lidd under emosjonell omsorgssvikt i hjemmet, og sliter pr dags dato med PTSD.

Jeg vet jeg ikke er psykisk utviklingshemmet, fordi neste år har jeg fullført en bachelorgrad på normert tid. Hvordan går man fram? Er det bare å ta kontakt med en advokat?

Ble i 1985-1992 utsatt for grov vold i hjemmet. Min mor og daværende stefar slo meg ofte og stefar drakk seg full hver kveld. De kranglet og slåss nesten hver kveld! Jeg gikk i barnehagen og ble mobbet mye i barnehagen. Barnevernet kom på hjemmebesøk 1 gang. Jeg ble fortalt av min mor hva jeg måtte lyge om.

Så startet barneskolen. Hver dag nesten en tom matboks. Mobbet her og. Vært utsatt for 2 seksuelle overgrep da jeg var 9 og 11 år. Rettigheter? Erstatning for tapt barndom?

Jeg er 27 år gammel og har hatt en traumatisk oppvekst der barnevernet inngrep og splittet meg og min søster fra mor da min far var død. Jeg har fått sett henne bare en håndfull ganger i løpet av livet og senere blitt psykisk terrorisert av henne. Jeg har også blitt påført omsorgssvikt der jeg i dag har konsentrasjonsvansker, dårlig ordforråd og muligens PTSD. Hvordan går jeg frem for å søke erstatning? Jeg ønsker også rådgiving, men jeg lurer på om jeg har rett til fri rettshjelp?

Jeg er en jente på 29 år. Har fått ødelagt min barndom og deler av mitt voksne liv for psykisk mishandling og vold når jeg vokste opp. Jeg prøvde som 13-åring å henge meg selv. Søkte hjelp og fikk hjelp av en helsesøster. Ble akutt innlagt på psykiatrisk avd. Etter 10 mnd på barneverninstitusjon, måtte jeg hjem igjen til mine foreldre. Hvor ting ble så ille at jeg aldri var ute annet enn skole. Ble hushjelp hjemme. Venner var uaktuelt. Barnevernet gjorde aldri noe. Hva har jeg rett på?

Jeg er 53 år, 100 % uføretrygdet. Traumatisk barndom. Var innlagt sykehus da jeg var 12 år. Mormor, min mor og to fastleger fortalte/dokumenterte at min far var alkoholiker. Han drakk opp alle pengene og de omfattende konsekvensene det medførte. Ingen fysisk vold, men psykisk.

Den ene legen fortalte at familien var kjent og at mor drakk også. Etter innleggelsen eskalerte alt, mor ble drikkekompis til min far. Ingenting ble fulgt opp av det offentlige. Er det noen hensikt i å søke erstatning?