Diverse

Plan- og Teknikkutvalget har fattet et "vedtak" sendt fra Administriasjonen ved Rådmannen, og som til og med er datert to dager før vedtaket faktisk ble godtkjent. Med tanke på klagefrister er det viktig for meg å vite følgende: Er et vedtak om detaljeregulering av et område et enkeltvedtak eller en forskrift etter forvaltningsloven? I følge Regjeringen.no ser det ut som om et enkeltvedtak (brukerveiledn til ny PBL, datert 2009), men etter Forvaltningsloven §2s ordlyd syntes det som forskrift.

Det er nylig innført betalt parkering i området hvor jeg bor. Kommunen har satt opp et skilt om betalt parkering kant i kant med min vinduskarm som er veldig sjenerende fordi man ser rett på skiltet når man ser ut. Jeg har sendt inn en klage som jeg nå har fått avslag på. Er det noe vits å sette en advokat på dette i et forsøk på å endre klagen?

Hvis min mor betaler ned 1 million kroner på mitt boliglån, må jeg da betale skatt/avgifter for dette beløpet?

En nabo ønsker å bygge ut eiendommen med 4 boenheter. Ettersom jeg eier vegen og han pr i dag har veirett for sin ene bolig har jeg påpekt at han må inngå en avtale ( betale inn ett beløp)for å kunne få veirett for 4 nye boenheter. Han mener at det ikke er nødvendig og at eksisterende veirett gjelder for eiendommen. Hva er korrekt?

En gårdbruker fradelte en tomt til sin bror. Han bygget hus og bodde der i mange år. Så ble eiendommen solgt til en venn av meg. Han er innflytter og var i kjøpsøyeblikket ikke god i norsk. I ettertid viser det seg at eiendommen ikke har veirett. Den nye generasjon gårdbruker og min venn har et anstrengt forhold. Gårdsveien går rett forbi huset til min venn. Hva kan han gjøre for å få veirett? Ikke enkelt å få solgt et hus uten veirett.

Kan en eks kreve penger tilbake hvis han kjøpte en bil til meg mens vi enda var i lag? Den står i mitt navn, og han sa aldri til meg at jeg bare fikk låne pengene, eller noe om at jeg skulle betale tilbake før nå når det er slutt.

Vi leier i 2. etg i en firemannsbolig, og har hatt en vannlekkasje på badet vårt, fra krana bak vaskemaskinen. Det samlet seg på gulvet, ca 0,5 cm og rant ikke mot sluk. Vi måtte ligge på gulvet med nal og dra vannet fra hele overflaten på badegulvet og ned til sluket i dusjen. Tydeligvis gikk det gjennom til naboen under (?), og det har nå vært en takstmann her og kikket, og kommet frem til at det måtte repareres hos hun i etasjen under, og at det kom på 15 000 kr, med en egenandel på 10 000 kr.

Jeg er enke 63 år og har tre voksne barn sammen med min avdøde ektefelle. Dersom jeg vil bli samboer og bygge hus sammen med en ny mann, må jeg skifte med mine barn? Jeg har ei tomt som jeg fikk av mine foreldre før jeg giftet meg og så fikk jeg boligen vi bodde i til en rimelig penge for at jeg skulle ta meg av min mor og dette ble sett på som en del av min arv. Eiendommen ble tinglyst på meg. Hytta hadde vi sammen. Jeg har jobbet siden jeg var 25 år og jobber fullt ennå.

Vi er et ektepar i 70-årene som bor i Danmark; begge norske statsborgere; men skatter fremdeles til Norge i hvert fall enda to år (Nordiske regler slik vi har forstått det). Vi har begge to voksne særkullsbarn som alle bor i Norge. Dersom en av oss dør: Vil da arveoppgjøret bli foretatt etter dansk eller norsk lov? Det er visse forskjeller når det gjelder å sitte i uskiftet bo, iht beløpsgrenser og hva etterlatte barn kan forlange. Er det nødvendig å skrive testament?

Mine besteforeldre inngikk avtale med en selger fra NextGenTel hvor de skulle få "Gratis fiberinstallasjon", muntlig ble de lovet gratis installasjon. Dette gjaldt da en stor TV-pakke og fiberbredbånd. I ettertid får de faktura fra Relacom for deler av installasjonen og etter litt diskusjon frem og tilbake reduseres prisen noe til 3200,- Hvilke muligheter har man da videre i denne saken? De gikk kun med på avtalen fordi det ikke skulle bli dyrere enn dagens løsning.

En brygge har fire sameiere. I tillegg er det to bruksrettigheter. Den ene bruksrettigheten disponeres av den ene sameieren. Han har kjøpt naboeiendommen som fra gammelt av hadde en bruksrett til brygga. Mitt spørsmål er; kan bruksretten selges til en utenforstående?

Vår far og mor er gift. Far arvet en hytte av sin far som far og mor følgelig bruker. Hvordan vil arven av hytta forløpe seg når far går bort og mor sitter igjen i uskiftet bo? Vi er 3 søsken.

Jeg eier et småbruk som har 2 veier fra hovedveien og ned til naboene. Vei nummer 1 ble laget på 70 tallet og har fungert "hovedvei" for de andre naboene siden da. Vei nummer 2 er en tidligere "hovedvei", men da for hest og kjerre. Den er nesten ikke egnet for bil idag og blir brukt 4-5 ganger i året. Den ene naboen vår har bruksrett på alle gårdsveier. Kan jeg da som eier av veien stenge eller fjerne veien, da denne er til bry for meg uten å underrette naboen som har bruksrett?

Mange saker kan løses ved at advokaten hjelper deg med å inngå forlik med motparten din. Konflikter kan også løses ved for eksempel voldgift eller mekling. Du kan lese mer om mekling på Mekling.no. Mekling ved sertifiserte meklere Sertifiserte meklere har spesialisert seg innen ulike områder av jussen og kan til sammen dekke de aller fleste type konflikter. […]

Hvis mor eller far ikke har opprettet testament, arver barna alt foreldrene etterlater seg. Mor eller far kan imidlertid begrense arven til barna ved å opprette testament. Da kommer de såkalte pliktdelsreglene i arveloven inn, som beskytter barna mot testamentariske disposisjoner over arven. Utgangspunktet er at to tredjedeler av nettoformuen til arvelateren er pliktdelsarv for […]

De klassiske nabokonfliktene om trær handler om høyden på trærne, og om de kan kreves hugget fordi de skygger for sol eller utsikt. Grannelovas generelle bestemmelser om hva som er akseptabelt i et naboforhold, gjelder også når det oppstår strid om trær på nabotomter. I tillegg sier grannelovas §3 noe om trær spesielt. Som et utgangspunkt er […]

Fri rettshjelp blir ikke gitt automatisk. Du må søke til fylkesmannen i fylket ditt for å få slik støtte. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Vær også klar over at rettighetene dine kan endre seg underveis i løpet av en sak dersom den økonomiske situasjonen […]

Husk at når du går til advokat, betaler du for høyt kvalifisert juridisk rådgivning. Som hovedregel betaler du en pris pr time advokaten bruker. Derfor er det viktig for deg at advokatens tid anvendes best mulig. Det kan bli unødvendig dyrt å la advokaten bruke tid på å rydde i papirene dine. Du får selv […]

De aller fleste privatpersoner har ulike former for forsikring, for eksempel forsikring på innbo, hus, leilighet eller hytte. De fleste slike forsikringer inneholder også en rettshjelpforsikring. Det vil si at forsikringene i mange tilfeller dekker utgifter til advokat når det oppstår tvister. Ved kjøp/salg av bolig vil boligkjøps- og eierskifteforsikring normalt også dekke utgiftene til […]

Alle advokater plikter å følge Regler for god advokatskikk. Dersom du mener at en advokat har brutt de etiske reglene, kan du klage til disiplinærmyndighetene. Du kan også klage dersom du mener at advokaten har krevd for høyt salær. Klageordningen er gratis og elektronisk via portalen Advokatklageordningen.no. Hva kan jeg klage på? Du kan klage […]