Bolig og hytte

Bortfaller tinglyst forkjøpsrett til eiendom etter 30 år om den ikke er angitt med tidsbegrensning eller er knyttet til spesifikke personer?

Når et elektrikerfirma bruker lang tid på å bli ferdig med jobben du har betalt dem for og man må ringe å mase på når de skal bli ferdig, og får til svar at de har andre prosjekt nå så vi må bare vente, kan vi kreve noe?

Vi var et par som bodde i en leilighet i 2 mnd. Uten kontrakt enda vi minnet huseier på om å få fikset det. Nå, 3 uker etter vi flyttet ut, kommer han med faktura på hele regningen. Men noen sier at man slipper den siden vi ikke hadde verken muntlig eller skriftlig kontrakt på at vi bodde der.

Boligsameie med 8 eierseksjoner fra 1985. Seksjon nr.1 som er en forretnings/disp-seksjon på 72 m2. er nå søkt omgjort fra nærings til boligformål. Dette er en lav 1. etg. med store åpne forretningsvindu mot gate. Tidligere galleri. Alle seksjonseiere, bortsett fra eier av sek.nr. 1, er imot dette. Vi har fått nabovarsel, via arkitekt, med ny planløsning av lokalet, og forslag til nye like store, men oppdelte, vinduer (luftemulighet). Vi har klaget på dette. Fasadeendring. God sak for oss?

Skal bygge om hytte til bolig i område regulert til bolig. Nabo nekter å signere avtale om at jeg påkobler til offentlig avløp, og ledningen ligger i hennes ubrukte jorde, ca 6 m fra min hytte. Kan hun nekte meg å koble på og dermed hindre min bygging på lovlig tomt? Kommunen forlanger signatur samt tinglysing. Jfr plan- og bygningsloven 27, 2.ledd, som gir rom for skjønn, men kommunen står på sitt og jeg får ikke gjort noe. Trenger advokat for å komme videre i saken etter råd fra kommunen.

Tenkte jeg ville stille et spørsmål angående eiendom. Min bestefar hadde i sin tid en seter, og hans bror hadde områdene rundt. Dette ble kjøpt av min bestefar, hvor vi har papirer på området han har kjøpt fra sin bror og kjøpssum. Hans bror døde plutselig og området er ikke tinglyst, dette er snakk om flere tiår siden. Hva gjelder her ettersom vi har papirer på at min bestefar har kjøpt eiendommen, og nå er i sønnen til hans brors eie. Min bestefar døde for noen år siden, jeg eier i dag setra.

Mor og Far kjøpte gård i 1976. Solgte en ideell halvpart til min yngre bror i 1995. Andre halvpart til meg i 1997. Så kjøpte jeg ut han i 2001. I dag vil vi selge ut av slekten. Har yngre bror odelsrett?

Jeg har nettopp inngått et leieforhold i et bokollektiv. Jeg bor sammen med én annen på husets loft. Én uke etter at vi flyttet inn begynte det å regne både i og utenfor huset. Hver gang det regner dannes det dammer av vann på våre rom og fellesarealer. Utleier har lovet å se på det, men vi venter fortsatt. Vi begynner å bli rimelig lei av å tørke vann, og lurer på hvilke rettigheter vi har? Kan vi si opp leiekontrakten på dagen?

Jeg eier en skogteig og eier også veien til hytten vi har der. Nabo som kjøpte hyttetomt fra vår eiendom har rett til å bruke vår vei mot å ha vedlikeholdsansvaret på den. Ukjente uvedkommende har i sommer kjørt og skadet veien, og nabo mener han ikke har ansvaret ut fra behov for "reparasjon" og ikke "vedlikehold" som han mener jeg som eier må ta ansvar for. Er ikke reparasjon en del av vedlikehold? Og er det ikke uvesentlig hva som var grunnen til at veien ble skadet, feks som følge av uvær?

Jeg har en festetomt hvor festeavtalen er gått ut og ønsker å løse inn tomten. Kan jeg ordne dette alene eller er det fornuftig og lurt med bistand til dette? Jeg har kun fått ett brev fra bortfester om økning av festeavgift.

Min nabo ønsker carport plassert slik at carportens innkjøring blir 1 m fra vår tomtegrense, som går midt over gårdsplassen. Naboen har rett til å kjøre over vår tomt for å komme til sin gårdsplass. Jeg mener at naboen må ha 5 m manøvreringsplass på sin tomt foran carporten. Vi har felles oppkjørsel fra kommunal vei med inn/utkjørsel til fire boliger. Denne kan benyttes til manøvreringsareal for alle eiendommene som benytter veien til utkjørsel. Kan naboen derved allikevel bygge inntil 1m fra vår tomt?

Min avdøde bror uten livsarvinger har testamentert sin bolig til meg. Tingretten har fastslått at kun jeg og min søster er arvinger etter ham. Kartverket har konkludert med at jeg skal betale dokumentavgift for hele markedsverdien av eiendommen. Skulle jeg ikke vært fritatt for min ideelle del av arven (1/2-parten) med tanke på dokumentavgiften?

Vi har tinglyst rett til kjørbar vei. Bestemmelse om adkomstrett er formulert slik:

1) ..har rett til kjørbar adkomst innenfor regulert veitrasé.
2) ..ikke avleses som heftelse på eiendommen uten samtykke fra kommunen.

Fra tinglysning i 1981 til ca 2015 ble alle kostnader (vedlikehold, måking, oppgradering) dekket av eier av veien, men etter en omgjøring fra næringsbygg til leiligheter nekter nå sameiet å dekke kostnadene/drifte/sikre. Må jeg plutselig drifte den selv med naboene?

Jeg har mottatt brev om at en konflikt mellom grunneier og meg vil bli brakt inn for retten uten ytterligere varsel (hvis ikke betingelser oppfylles). Men varselet oppfyller ikke punktene i tvistelovens § 5. Det er ikke opplyst om krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det. Jeg blir ikke bedt om å ta stilling til krav og grunnlag. Ingen har tatt kontakt med meg for å løse saken i minnelighet. Det er første kontakt om denne saken. Er varselet gyldig? Kan jeg ignorere det?

Tre søsken har arvet en eiendom med 3 hytter etter sine foreldre. Eiendommen har kun 1 gårds- og bruksnummer. I skjøtet på eiendommen står det hvilke av søsknene som skal ha hvilke hytter. Er dette et sameie? Hvis ja, hva gjelder hvis en av søsknene ønsker å selge sin del på det åpne markedet. Vil hele eiendommen legges ut for salg (med alle de tre hyttene), eller vil kun 1/3 av eiendommen bli lagt ut for salg med den hytten som vedkommende er oppført med i skjøtet?

Vi har et småbruk som har vært i familien siden 1887. Veien til bruket går gjennom naboeiendom. Da veien ble anlagt, var det bare skog der som var såkalt nyjord. Veien er opparbeidet og vedlikeholdt av vår familie. Men i 1976 ble det opparbeidet et gårdsbruk som nå eier begge sider av veien vår. Gården ved er solgt fire ganger og de nye nå har grøftet ved siden av veien og påstår at de kan kjøre hva de vil fordi veien går over deres eiendom. Veien har blitt smal og dårlig. Hva skal vi gjøre?

Jeg har diagnosen ME. En av mange ting jeg blir syk av, er lyder. Jeg bor i borettslag og 2 ting som gjør meg verre.

1: Hagearbeid. Reglene sier det er vi som skal gjøre det, og sist gang jeg klippet plenen, tok det meg over 2 timer. Arbeid som dette gjør at arbeid med meg selv og i min egen leilighet blir utsatt. Kan jeg få bli fritatt fra å gjøre arbeid i borettslag pga ME?

2: Nabo som hører på høy musikk midt på dagen. Han bryter ingen regler, men kan jeg forlange mer ro pga min sykdom?

I forbindelse med refinansiering av boliglån, så vil banken at min ektefelle skal være medlåntaker. Han er pr idag ikke oppført som medeier i boligen da jeg ervervet den før ekteskapet. Han har noe inkassogjeld og vil ikke være medeier pga fare for utlegg fra kreditorer. Vil han da som medlåntaker også bli registrert som medeier i boligen, med de eventuelle konsekvenser det kan bli fra kreditorene hans?

Bor i et borettslag. Kan en beboer få styret går av? I tilfelle ja, hvordan gjør man det?

I vårt skjøte står det at vi har bruksrett til skogsbilvei på 2 km. Vi betaler i dag 1000 kr i bompenger. Nå har ny grunneier og naboeiendom røket uklar og ny grunneier ønsker å bygge ny veg. Denne traktorveien blir 6 km. Og på andre siden av elva. På vår veistrekning i dag er det bru over elva, men den ønsker grunneier. Så mitt spørsmål er: Må den nye grunneier legge fram, lage nytt vedlegg til skjøte slik at vi fortsatt blir ivaretatt? Kan vi kreve å få svar på når eier tenker å holde veien åpen