Barnevern

Helt fra barndommen av så vokste jeg opp i fosterfamilie og hadde god og sporadisk kontakt med barnevernet. De kjente meg godt, veldig veldig godt. Og de visste om mine dårlige og gode sider. Også at jeg har slite psykisk i mange år med blant annet manglende impulskontroll. Så dagen jeg fylte 18 år over natten fikk jeg tilgang på nesten 300 000 kr som var arv og diverse. Er dette noe barnevernet kunne ha stoppet når jeg ba om hjelp? Er det en miss fra dem at de ikke grep inn? Jeg føler det.

Jeg var under barnevernet i ganske mange år, og ser nå i dag at jeg sliter med å stable meg selv opp igjen. Jeg er nå voksen. Etter de årene jeg var under dem har jeg slitt psykisk, i tillegg at jeg slet der også, noe som bygde seg opp da jeg bodde der. Jeg fikk ingen hjelp, og ble nektet psykolog for å få hjelp. Barnevernet kunne gjort mye annerledes. Jeg klarer til dags dato nesten ikke å gå ut døren lenger. Kan jeg saksøke?

Jeg har en sønn som har strevd med en psykisk lidelse siden han var 11 år. Da han var 15 ble han akutt plassert på en barneverninstitusjon på grunn av rus og psykiske plager. Han har siden dette ikke kunne bo hjemme hos meg. Behandlere har funnet en egnet bolig for han med oppfølgning av personal for å lettere kunne hjelpe min sønn. Utfordringen er at noen må betale dette. Siden min sønn ikke er 18 ligger dette ansvaret på oss foreldre? Barnevernet vil bidra, men trenger innsikt i min økonomi. Trenger råd.

Barnevernet har tatt vår datter. Vi har ikke samvær, kontakt, foreldreansvar eller inforett. De har også skiftet etternavn på henne. Hvordan stiller dette seg på det arvemessige planet?

I 2005 ble jeg plassert i institusjon. Etter fylkesnemnda gav barnevernet omsorgen fra min far. Etter 6 måneder vant vi i tingretten. Jeg ble sendt hjem. Jeg gikk ikke skole under institusjonsplasseringen (6 måneder). Jeg ble introdusert til stoff, og fikk store faglige hull som resulterte i at videregående skole bare varte i 2 uker. Sakkyndige sa at det var en feilplassering og at skolen og barnevernet skulle hatt tilrettelagt og eventuelt utredet meg før omplassering. Kan jeg kreve erstatning?

Jeg måtte som bestemor sende bekymringsmelding til barnevernet ang mitt barnebarn. Da barnebarnet mitt og jeg som bestemor har stått hverandre veldig nær. I vanskelige tider og i lek og turer.

Bekymringsmelding ble sendt på grunnlag av barnets egne uttalelser og etter mine observasjoner. Barnet får ikke gå til bestemor nå, selv om barnet vil.Hva gjør jeg for å hjelpe barnet?

Er en 18 år gammel jente som dro på krisesenter grunnet konflikt i hjemmet. Her løy jeg angående at det hadde vært vold og trusler i hjemmet. Ettersom jeg har en søster på 12 hjemme, ble barnevernet involvert som så grunn til å kontakte politiet som har valgt å gå til sak selv mot faren min. Har en eldre søster som tidligere har anmeldt far av desse grunnene, var her jeg fikk "inspirasjon" til historien, men saken ble henlagt grunnlagt manglende bevis. Hva kan jeg gjøre for å stoppe saken?

Jeg er i villrede. Har tre barn med min eks. Foreldrene hans meldte meg til barnevernet etter at jeg ønsket at ungene byttet skole. Saken ble henlagt, men fremdeles er barnevernet involvert.

Min eldste sønn stakk av etter en konflikt. Far gjorde ikke noe med saken og syntes det var greit. Barnevernet syntes også det var ok handling. Alt dette skjedde etter at jeg fikk beskjed om å legge inn krav på barnebidrag.

Jeg blir konstant truet med barnevernet hvis jeg kommer med ting som kan være bra for ungene. Jeg blir ikke hørt.

Kan barnevernet holde på en sak i over to år, uten at det blir innkalt til hverken møter eller foretatt hjemmebesøk? Det er to år siden saken kom opp og den er ennå ikke ferdig behandlet.

Jeg er gutt 23 og jeg føler jeg har tapt barndom. Har en alkoholiker som mor og en far som har rust seg gjennom hele barndommen min. Har vært vitne til mye jeg ikke burde vært vitne til. Vold og ganske mange rusede personer og en død person da jeg var 12 år. Og da jeg var 13 år, sa jeg til barnevernet når de var på besøk at min far ruset seg og det lå narkotika oppe på soverommet hans uten at jeg ble tatt ut av familien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem, jeg er så glad i mine foreldre.

Barnevern har tatt ungen min uten grunn. Jeg har fått henne tilbake etter 7 dager og hjelp av en advokat. Advokaten min har sluttet å svare meg uansett hvor mange ganger har jeg ringt, og barnevern kjører veldig pressende prosess imot meg. Det har skapt en skikkelig redsel for meg at jeg får panikk når ungen går i barnehage. Jeg fikk så mye fravær at skolen vil ikke gi meg noe karakter selv om jeg tar eksamen. Alt dette p.g.a barnevern. Har jeg rett på saksøke dem og kreve erstatning?

Jeg er en gutt på 20 år som vil saksøke barnevernet fordi de ødela livet mitt når de tok meg fra mamma uten rett grunn. Og derfor lurte jeg på om jeg har krav på fri rettshjelp med tanke på at jeg er ufør?

Barnevernet utgir info ifra politi som omhandler min samboer, er ikke slik taushetsbelagt? Samboer og jeg har 3 felles barn. Barnet var hos faren når det som utgjorde bekymring. Lovlig å dele info til eksmannen? De krever at samboer flytter, før barna får komme hjem. De bruker henlagte politisaker mot han. Tilsyn nektes også. Han tør ikke skaffe advokat før barna er trygt hjemme hos meg, da bekymring mest gjelder han. Vedtak står det ikke noe om dette de krever.

Når en familie er involvert i en barnevernssak. Barnevernet har fått medhold av fylkesnemnda om omsorgovertakelsen. Alle barn har en talsperson og sa de vil hjem til sine biologiske foreldre. Barna opplever de blir ikke hørt. Verken av barnevernet, skolen eller offentlige instanser. Spørsmålet mitt er hvilke år gammel kan barn få skaffe egen advokat? Kan foreldres advokat være barnets advokat? Både foreldrene og barn har samme mål. Er å bo sammen som en familie.

Jeg trenger bistand til å vurdere om det er noen mulighet for å få søkt fri rettshjelp igjennom for eksempel fylkesmannen, da det foreligger en del feil, mangler og oppfølging fra et barnevern jeg og min eksmann er blitt utsatt for vedrørende ett av våre barn. Jeg søker på vegne av meg selv. Kort fortalt, så har jeg ei datter fra tidligere forhold på 17 år. Og har 2 barn med min sistværende eksmann på 10 og 8 år. Frivillig tvang har vi samtykket til omplassering av 10-åringen.

Jeg lurer på hvordan jeg skal gå fram mot tapt barndom? Er ei jente på 40 år og har tenkt lenge på dette, da jeg var 9 mnd ble jeg hentet av barnevernet og innen jeg ble 2 år hadde jeg blir flyttet til flere barnehjem. Før jeg kom til adoptivforeldre. Går det an å søke erstatning, er jo usikker i hvorfor? Men foreldrene mine drev med rus. Har bare fått en mappe fra barnevernet som står at min avdøde mor var i en fødselspsykose. Lyst få vite litt mer, men vet ikke hvor jeg skal henvende meg!

Kan barnevernet nekte meg kopi av barnevernsaken som gjelder mine barn under 18 år? Håper jeg har rett til å få kopi. Jeg ønsker å få kopi for å lese meg gjennom hele saken.

I en barnevernssak skal det foreligge skriftlig vedtak fra Fylkesnemda for at Barnevernet kan ta barna ut av en familie? Hvilke rettigheter har foreldrene dersom barna skal tas fra mor og far? Må det være mer enn èn kilde før barnevernet griper inn?

Kan barnevernet videresende en bekymringsmelding til en annen kommune uten å ha kontaktet foreldrene i forkant? Skal ikke foreldrene samtykke til en slik oversendelse? Det har aldri vært en barnevernsak mot foreldrene, men rett før de flyttet sendte barnehagen en bekymringsmelding til barnevernet, som videresendte den til foreldrenes nye kommune uten å kontakte foreldrene først. Er ikke det brudd på taushetsplikt? Flyttingen var planlagt i lang tid før bekymringsmeldingen ble sendt.

Opplevd omsorgssvikt i hjemmet i mange år. Første bekymringsmelding til barnevernet kom første året på barneskolen og kommet jevnlig frem til videregående. Det har vært flere episoder med vold i hjemmet der mamma og pappa har kranglet og politiet har blitt involvert. Mamma ble tatt for rus flere ganger, men ble kun flyttet til pappa. Han er pleietrengende etter hjerneslag. Har jeg krav på erstatning for tap av barndom?