Barn og foreldre

Jeg har fått meg jobb i Spania og tenker og flytte dit sammen med min sønn på 4 år. Jeg har foreldreansvaret, men far har noe samvær. Da vi ikke bor i samme by, samt at far jobbet offshore. Jeg lurer med dette på hvilke rettigheter jeg har i forhold til det?

Vi er skilt og har 2 barn på 10 og 13. Jeg har hovedomsorg og barna bor 75 % hos meg. Far betaler bidrag i henhold til en privat avtale. Jeg får all barnetrygd og skattefordeler. Bidraget er aldri blitt justert og er relativt mye lavere enn NAVs bidragskalkulator. Eldste ønsker å begynne på en privatskole. Dette koster selvfølgelig. Far mener dette dekkes av barnebidraget. Stemmer det?

Jeg står midt i en barnefordelingssak som skal opp for retten i juni. Jeg har kjent mor i snart tjue år og vet at hun ikke vil holde avtaler etter et forlik. Advokaten min sier at vi nå skal se tiden an fremover og eventuelt vurdere å gå med på et forlik. Jeg sier at jeg ikke ønsker et forlik da jeg vet hun ikke kommer til å overholde det uansett. Kan advokaten min tvinge meg til å følge hans råd, eller kan jeg kreve at saken går som planlagt? Det er tross alt jeg som kjenner mor, ikke han.

Jeg har 4 barn med fordelt på to mødre. 2+2. Betaler bidrag fastsatt igjennom NAV for 2 av barna. Der er det nå for ca 6 år siden ble hun samboer på nytt. Har dette noen innvirkning på bidrag som jeg skal betale?

I ettertid har jeg også fått to barn til som jeg deler omsorgen 50/50 med mor nr 2. Kan ikke se at at NAV har tatt noe hensyn til noe av dette. Det er slik at jeg sliter med å forsørge barn etter at bidrag og huslån er betalt.

Jeg er en 22 år gammel jente som har vurdert å søke om erstatning/gå rettens vei, fordi jeg fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemming på ungdomsskolen. Da jeg gikk i behandling på BUP (16-19 år), sa de at diagnosen ikke stemte. Jeg har lidd under emosjonell omsorgssvikt i hjemmet, og sliter pr dags dato med PTSD.

Jeg vet jeg ikke er psykisk utviklingshemmet, fordi neste år har jeg fullført en bachelorgrad på normert tid. Hvordan går man fram? Er det bare å ta kontakt med en advokat?

Min mor sitter i uskiftet bo etter min stefar. Hun har 5 barn, min søster og meg fra første ekteskap, 3 barn med min avdøde far (stefar). Etter fars ønske, har min bror overtatt gården for kr. 1 300 000. Vi var alle enig om det. For en uke siden fikk jeg rede på at mine 3 halvsøsken har fått utbetalt kr 200 000 + hver av boet (Vet ikke eksakt hvor mye eller når tid det skjedde). Er dette lov uten at min søster og jeg har fått beskjed? Er det lov å gi så store verdier når en sitter i uskiftet bo?

eg er særkullsbarn og min far etterlater seg kone og 3 felles barn i tillegg til meg. Konen vil at jeg skal fraskrive meg rett til arv da hun mener det er lite midler i boet som tilhører han, men det vil ikke jeg. Jeg godtar at hun sitter i uskiftet bo. Kan jeg i ettertid fraskrive meg rett til arv når det er blitt klart hva jeg eventuelt ville ha arvet etter han?

Min mann har to barn fra før som er i 20-årene. Vi har tre mindreårige barn sammen. Han er 18 år eldre enn meg, og jeg ønsker å sikre økonomien for meg og mine barn hvis noe skulle skje han. Vi har en formue på ca 8 millioner når gjeld er trukket fra. Hvordan er arvefordelingen i slike saker?

Vi har felles økonomi, og eier like mye. Jeg ønsker at vi tar særeie på hver vår del av boligen, han ønsker ikke dette. Hvilke alternativer har vi, og hva er lurt for min del å gjøre?

Jeg og min samboer har gått fra hverandre. Vi har to barn sammen med delt omsorg/bosted. Vi har skrevet under på et papir der vi er enige om at vi ikke skal kunne kreve bidrag av hverandre. Hun tjener forholdsmessig mer enn meg, kan jeg likevel kreve bidrag av henne?

Er det nokon konkrete reglar når det gjelder henting og levering av barn, der den eine eller begge har flytta lenger vekk? (Her er det 80-20 fordeling, og den eine har hovedomsorg). Må ein møtast på midten? (Køyra 50% av vegen f.eks) Må den som har samvær stå for henting/levering? Må nokon betala for det?

Jeg og barnefar har delt foreldrerett, men han har fast bosted. Han mener han har rett til å beslutte alt pga. dette. Når datter er hos meg har hun tatt ridetimer på privat basis. Han nekter henne nå å delta på dette. Timene foregår kun når hun er hos meg, og er ikke til hinder for skole og andre aktiviteter. Hun ønsker sterkt selv å fortsette med ridning. Har han lov til å nekte meg dette på bakrunn av at han har fast bosteds adresse?

Er det mulig for en voksen person å be om at en forelder ikke lenger skal stå oppført som det. F.eks. endres i et register? Personen er myndig og har kun bodd med den en forelderen så og si hele livet. Personen har hatt et svært godt forhold til den av foreldrene vedkommende bor med. Forholdet til den andre har vært svært problematisk preget av frykt. Personen som ber om dette sier at dette har vært svært belastnede og har medført psykisk sykdom. Ser ikke på denne forelderen som sin far.

Er det mulig å adoptere en myndig person? Bakgrunnen her er et ønske fra personen selv om å bryte permanent med den ene av de biologiske foreldrene. Personen ønsker å bli adoptert av samboer til den andre forelderen.

Jeg skal flytte 2 timer fra far med mitt barn. Vi har bodd fra hverandre i 2 år. På de 2 årene har far nesten ikke hatt noe samvær med barnet. Han skulle egentlig ha 3 døgn i måneden. Men den avtalen har han ikke alltid holdt. Det første året hadde han barnet enda mindre. Spørsmålet mitt er. Kan far plutselig kreve 50 prosent eller mer enn 50 prosent samvær nå når vi flytter?

En venn er kommet under barnevernet. Nå har jeg blitt kontaktet for å uttale meg om deres familie og hva jeg mener kan være problem i familien. Jeg føler det meget ubehagelig og lurer på om de har lov til dette. Jeg tenker at det er å krysse personvern til den familien det gjelder.

Har et barn med min eks. Hun gidder ikke bringe/hente vår sønn+ ikke betaler meg enda hun har sagt på familievernkontoret at hun skal gjøre det.

Siden juni 2018 har jeg kjørt frem og tilbake. Lang å kjøre, så blir dyrt i lengden. 72 km t/r. Noe jeg kan gjøre?

I en barnefordelingssak satte den en part (daglig leder i egne selskaper) sin lønn kraftig ned og fikk fri rettshjelp. Brukte etterfølgende dette til å søke om fritagelse for å betale barnebidrag. NAV konkluderte at der ikke var noen grunn til å gå ned i lønn og at der må betales barnebidrag. Kan/bør den frie rettshjelpen trekkes tilbake?

Jeg spør for en venninne, som står i et samlivsbrudd med sin ektefelle. De driver en kennel sammen, og har ingen barn sammen. Min venninne har barn fra tidligere forhold med seg inn i ekteskapet.

Den ene av barna er pleietrengende, og trenger spesialtilpasning på skolen. Mor jobber ikke, og har lav inntekt. Nåværende bolig står oppført på ektefellen. Kan ektefellen forlange at min venninne må flytte ved en separasjon/skilsmisse?

Hvis barneverntjenesten tar opp ein sak til fylkesnemda, er man da nødt/pliktet til og bli med?

Jeg og far bor ikke sammen og har aldri gjort det. Han har henne torsdag til mandag ulik uke. Vi bor i samme kommune. Jeg ønsker å flytte til et annet fylke, der bor kjæresten. Og har en løsning på at samværet får bli som det er for far nå. Men, han nekter meg å flytte. Jeg ønsker ikke en konflikt og vi har hatt god dialog hele veien. Hva kan jeg gjøre? Hvor står jeg i forhold til reglene? Kan han kreve foreldreansvar nå som jeg vill flytte?